Author: Ragnar Misje Bergem

Article by Carl Petter Opsahl in Tidsskrift for Praktisk Teologi.

How does liturgy cope with climate change and ecological crisis? By engaging ecotheological writings of Sallie McFague, Larry L. Rasmussen and Elizabeth A. Johnson, the article explores possible ways of understanding relations between humans, nature and God. While they are not writing explicitly on liturgy, they develop thinking of liturgical implications, such as cosmology, sacramentalism and liturgical expression. These themes are further developed liturgically in dialogue with the liturgical theologian Gordon W. Lathrop. As the era of Anthropocene as suggested by Paul J. Crutzen is still “terra incognita,” the article acknowledges the difficulties of liturgical response to an ecological crisis of unknown proportions. Thus, it allows for liturgical efforts to be clumsy, hesitant and experimental

Article by Auli Vähäkangas in Studia Theologica – Nordic Journal of Theology.

The aim of this article is to analyse the relationship between theory and practice and the role of theology in this discussion. The data is formed from writings of prominent scholars who are active in the International Association of Practical Theology (IAPT). The relationship between theory and practice is crucial when we try to answer what role theology has when studying practices. Nordic Practical Theology has traditionally studied pastoral care, liturgy and homiletics in the majority Lutheran contexts. However, today there is a need to expand to various faith communities and a wider variety of practices. This new research has to acknowledge the changed pluralistic context and how it challenges the role of religion/religions in the Nordic societies and how it challenges theological studies as well. Emerging topics in the Nordic context are connected with the pluralistic context in changing Nordic societies, with sexuality/gender as well as with issues connected with rituals. All of these topics connect practice and theory together and require deep theological reflection in which embodiment is acknowledged. My model, Theology of Encounter, is an example of theological reflection over a central religious practice of counselling.

Article by Niels Henrik Gregersen in Kritisk Forum for Praktisk Teologi.

Livet er fuld af resonans. Mennesket erfarer denne resonansverden – i forholdet til andre mennesker, i musikken og i naturen. Heri ligger også en guddommelig transcendens, som dog også melder sig, når verden forstummer.

Special issue in Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap.

‘Alle vil ha en bit av Hans Nielsen Hauge (1771–1824). Slik kan man på en folkelig måte karakterisere den sterke og ferfoldige interessen for Hauge som vi opplever i år ved 250-årsjubileet for hans fødsel. Men interessen for Hauge har vært levende helt siden siste del av 1800-tallet. Det er ikke overraskende når vi tenker på hans personlige begavelse, hans evne og vilje til å følge opp sin tro i visjoner og i handlinger, og den bevegelse han skapte ved sin forkynnelse i skrift og tale. Den ulærde bondegutten fra Tune er blitt sett på som en avgjørende kraft bak utviklingen av det moderne Norge – religiøst, sosialt, kulturelt og politisk.’

• Hans Nielsen Hauge i fortid og nåtid, Kristin Norseth, Bernt T. Oftestad
• «at ikke elske Verden og dens Forfængelighed»Hans Nielsen Hauges forståelse og formidling av «verden» i de tidlige skrifter, Joar Haga
• Hans Nielsen Hauge og mystikken– ut fra hans autobiografiske tekster, Bernt Torvild Oftestad
• Livet i Døden: En lesning av Hans Nielsen Hauges bok fra 1818, Arne Bugge Amundsen
• «synge yndelig i vore Hierter for Herren»: Sangens betydning for Hans Nielsen Hauge og i haugebevegelsen, Ingrid Gjertsen
• «Da Aanden gjennem Væggen brød»: Mystikk i haugianske kvinners salmediktning, Kristin Norseth
• Hauge-bevegelsens «Prædikerinder»: Kritisk blikk på forskning og formidling,Bjørg Seland
• Konventikkelplakaten og Hans Nielsen Hauge sitt forhold til den, Steinar Supphellen
• En anklage om skadelig lære i rettssaken mot Hans Nielsen Hauge, Jostein Garcia de Presno
• Hans Nielsen Hauges etikk mellom tradisjon og nytolkning: Oddvar Johan Jensen
• Arbeids- og næringslivet som misjonal arena: Momenter til en tverrfaglig forskningsagenda – inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, Magne Supphellen, Truls Liland, Bård Eirik Hallesby Norheim
• Haugianere i Amerika, Vidar L. Haanes

Article by Jone Salomonsen in Dialog.

Ten years ago, right‐wing extremist Anders Behring Breivik conducted a carefully planned terrorist attack on Norway (July 22, 2011). During the trial, he claimed to have defended Norwegian culture, people, and religion from the seemingly destructive powers of multiculturalism, feminism, and Islamic migration. Yet, which “religion” did Breivik defend? What were his larger political goals of waging “war”? With Hannah Arendt, I will show how Breivik, his American admirer Greg Johnson, and their allies have no political project and not one religion but primarily articulate (with words and/or with violent acts) a yearning to return to racialized, kin‐based, patriarchal camps that ideally are to be organized according to “the aristocratic principle of nature,” as theorized by Adolf Hitler in Mein Kampf.

Article by Jone Salomonsen in Reassembling Democracy Ritual as Cultural Resource, edited by Graham Harvey, Michael Houseman, Sarah M. Pike and Jone Salomonsen.

Article by Helge Årsheim in the anthology At Home and Abroad: The Politics of American Religion, edited by Elizabeth Shakman Hurd and Winnifred Fallers Sullivan.

Special issue in Patristik.

Edited by Emil Hilton Saggau

Denne samling af artikler behandler forholdet mellem kirke og im- perium i oldkirken. De tre artikler tager alle udgangspunkt i genfor- handlingen af forholdet mellem kirke og imperium efter Kejser Kon- stantins regeringsperiode i begyndelsen af det 4. århundrede. Kon- stantins regeringsperiode skabte en grundlæggende ny situation for de kristne, der ikke blot blev tolereret, men ligefrem inviteret ind i magtens rum. Denne adgang til magt og til at påvirke kejseren blev teologisk fortolket og praktiseret på meget forskellig vis, som de tre artikler viser.

Den første artikel af Annette Hjort Knudsen ser nærmere på for- tolkningen af relationen mellem kejser og kirke hos henholdsvis Eu- seb og Athanasius. Knudsens artikel følges af Emil Hilton Saggaus, der udfolder relationen, som den formuleres i kejser Justinians lov fra 535, og forsøger at vise denne formulering om en symfonisk rela- tions historiske rødder og efterfølgende effekt. Justinians praktiske tilgang til relationen mellem kejsermagten og kirken diskuteres i yderligere detaljer i den sidste artikel af Amalie Grøndal Henriksen, der analyserer en begivenhed, som udkrystalliserer dette. Henriksen ser nærmere på, hvordan biskoppen af Rom blev behandlet af kejse- ren og særligt, om kejseren anvendte vold og tvang for at få biskop- pen til at acceptere kejserens kirkepolitik.